Etterisolering - det kan gå galt!

26.oktober.2016
Vonens hus er hovedbygningen på Dale gård i Sogn- og fjordane. Den eldste delen av huset stammer fra 1688 og i 1978 ble bygningen fredet. Dessverre førte tidligere isoleringstiltak til skader på huset. Vi skal se hvordan disse ble utbedret og hvordan bygningen ble etterisolert på en riktig måte.
Etterisolering - det kan gå galt!
Et fredet hus

Vonens hus er et laftet hus i halvannen etasjes høyde. Veggene er kledd med supanel og taket tekt med teglpanner. Huset er fredet siden 1978 og i 1984 ble fredningen utvidet til også å gjelde tunet og flere sjøboder.

På 1970-tallet gjennomførte man en etterisolering og bygget har i ettertid bært preg av skader fra dette inngrepet.

Ved utbedringen som har fulgt ønsket eier og Fylkeskommunen at kledningen skulle brukes om igjen der det var mulig og at huset skulle etterisoleres på en trygg måte.

Det er et krav til alle freda bygg at materialer som demonteres grunnet utbedringer på konstruksjonen, også skal remonteres i størst mulig grad.
Klikk for å endre
Tilstandsundersøkelse og skadebilde

Vedlikehold og skadeutbedring er en naturlig del av bevaringen av trebygninger. De aller fleste trebygninger har skader eller begynnende skadebilder. Ofte kan det ta lang tid før disse utvikler seg. Dersom det gjøres endringer i konstruksjonen som igjen endrer bygningsfysikken, kan slike ulmende skader akselereres.

Dersom man oppdager dem er det derfor avgjørende at man ikke bare angriper symptomene, men også utbedrer årsakene. Det er viktig å kartlegge hva som har skjedd og hvorfor.

Tørt treverk råtner ikke, dersom treverk er angrepet av råtesopp må man derfor søke årsaken til fuktskadene og ikke bare bytte treverket.

Vonens hus var preget av malingsflass og råteskader i deler av kledningen. For å få en oversikt over skadene og en analyse av årsakene ble all kledning derfor demontert fra huset.

Det ble da avdekket at skadene antakelig skyldtes manglende lufting bak kledningen. Det er særs viktig at det etableres et luftet sjikt bak kledningen, særlig hvis huset er etterisolert og bygget står i et fuktig klima. Huset var allerede på 1960-tallet isolert ved innblåsing av et ukjent materialet. På 1970-tallet ble denne isolasjonen erstattet. Det ble da bygget et 98 x 48 mm stenderverk på utsiden av den laftede veggen. Mot lafteveggen ble det i tillegg lagt en reflekspapp. Fagene ble fylt med mineralull og ble dekket av en veggpapp som vindsperre. På stenderne ble det spikret en 10 mm lekt som skulle sikre lufting.

Det ble knapt, ikke minst da pappen begynte å bule ut mot kledningen. Da stoppet gjennomlufting og fuktigheten ble ikke ventilert bort. Tett maling kan også ha bidratt til avflassing. Avdekking av konstruksjonen

For å få oversikt over alle skadene ble all kledning merket og tatt ned. Storparten av kledningen, også bordene fra 1970-tallet som var i god stand, ble tatt vare på for remontering. Hvor det var råteskader ble det laget ny kledning av malmfuru med høvlet fremside. Det viste seg å være en del råteskader i listverket rundt vinduene, her ble det supplert med kopier av de gamle.

Det var få råteskader i selve veggkonstruksjonen og stenderverket. Imidlertid fant man en del råteskader i de ytterste sperrene i gavlene, som ble utbedret.
Øvre del av vegglivet har en helling utover. På innvendig side er det montert stålfester og vaiere i kneveggen som hindrer ytterligere utglidning. Hellingen er allikevel så stor at stenderverket går mot null ved takskjegget.

 Etterisolering av ytterveggene

Etter supplering med nye kledningsbord og utbedring av skader i gavlene, ble kledningen montert tilbake. Men før dette ble det gjort tiltak for å sike god lufting på baksiden. Det opprinnelige stenderverket fra 70-årene ble rettet opp. Deretter ble det slått på tynne lekter på siden av stenderne.

Denne ble trukket såpass langt inn at man fikk en luftespalte på 3 cm etter at asfaltplatene ble festet i lektene mellom stenderne. På steder hvor det var vanskelig å tett tilstrekkelig med asfaltplatene ble det brukt vindsperreduk og teip for vindtetting.

Det ble også dyttet med ull, særlig rundt vinduskarmer og dører. Etter montering av asfaltplater ble det blåst inn celluloseisolasjon. Utfordringen med en lekteavstand på 60 cm er at det finnes en fare at platene kan bule ut på midten. Man var derfor nøye med at det ble blåst inn med riktig trykk. Noen steder ble det lagt inn en løs lekt under kledningen for å hindre utbuling.

Det ble ikke gjort ekstra fuktsikringstiltak på innsiden av huset. Store deler av de innvendige veggene består av malt tømmer. Disse overflatene ble vurdert til å være såpass tette at ytterligere fuktsikring ikke ble ansett nødvendig. I tillegg ble det sørget for tettetiltak for å forhindre at lekkasjer av varm luft inn i isolasjonslaget.

Ufrivillige luftlekkasjer av varm luft fra innsiden kan skape fukt og kondens dersom det når ut i isolasjonssjiktet. Her vil den varme luften kjøles ned, noe som fører til at den ikke lenger kan holde like mye fuktighet. Tetting ved overganger mellom tak og vegg, vegg og gulv, samt rundt vinduer og dører er derfor også å anse som viktige fuktsikringstiltak.

Avslutningsvis ble kledningen deretter skrapt, vasket og malt med linoljemaling.

Ekspertens kommentar:
Stig A. Nordrumshaugen

Restaureringsleder, freda bygg nærings- og kulturavdelinga Sogn og Fjordane fylkeskommune

Bakgrunnen for at dette prosjektet kom i gang var at det har vært et problem i flere år med at malingen på kledningen har flassa av fordi det har vært minimal utlufting bak kledningen. Hele huset blei etterisolert med Glava i 1980 etter at det blei freda og etter datidens bygg-tekniske forskrifter. Det har virka svært negativt på kledningen først og fremst, men også på konstruksjonen over bjelkelaget i andre etasje ut mot langveggene.

Mellom kneveggene og bærekonstruksjonen er det to lange kott, ett på hver side som har fungert som kalde rom. Disse romma har hatt dårlig utlufting grunna feil isolering i tak og til dels kneveggene. Varme fra stuene under har laga et fuktig miljø som har vært optimalt for insektangrep (stripete borebille).

Glava isolasjon holder mer på fukt enn for eksempel isofiber, og er derfor dårligere eigna som isolasjonsmaterial i gamle hus der man ikke har dampsperre.[Stig A. Nordrumshaugen. (Foto: Kulturnett Sogn og Fjordane)]
Stig A. Nordrumshaugen. (Foto: Kulturnett Sogn og Fjordane)Situasjonen for Vonenhuset var dårlig og det var til slutt nødvendig å planlegge en helhetlig forbedring av de dårlige bygningsfysiske forholda. Det blei nødvendig å gå til det drastiske steget og demontere all kledning på huset. Ove Losnegård har lang erfaring med slikt arbeid og har vært en god håndverker for eier og forvaltninga i dette prosjektet. Det er svært viktig at det er en god dialog mellom alle parter når et hus skal etterisoleres.

Vonenhuset er komplekst fordi det er bygd nærmest rett på bakken og at det har svært mange og store vinduer. Det er først og fremst vindtetting av bæresystemet og utbedring av varevinduer som er det viktigste for et utett lafteverk. Men med en godt ut-lekta og kledd tømmerkonstruksjon er det mulig å etterisolere ytterveggene. Golv og tak er et eget isolasjonsprosjekt som også er under planlagt arbeid.

I dette prosjektet har det vært utbedringer av de dårlige bygningsfysiske forholda som har vært det viktigste, slik at vi mister minst mulig verdifulle materialer. Men eier og forvaltinga ønsker også at huset blir best mulig beboelig uten at det går på bekostning av fredningsformålet. Derfor har fylkeskommunen vært i god dialog med eier i hele prosjektet og gitt råd om type isolasjon og hvilke tekniske løsninger og gjennomføring av disse som er mulig.

Eier er svært opptatt av å få til den beste løsninga for huset, og er godt i gang med å finne et nytt oppvarmingssystem. Det står igjen mye arbeid i å utbedre eldre isolering av etasjeskiller, tak, vinduer og drenering, men med en så positiv eier som tar de bygningsfysiske forholda på alvor vil Vonenhuset bli et godt hus som puster og kan ta opp og avgi fukt. Når arbeidet blir ferdigstilt vil det gi et godt hus med et langt mindre energiforbruk uten at det blir store synlige inngrep.

Hva slags bruk det er i et hus eller objekt vil alltid være styrende for hvilke tiltak som kan/bør gjennomføres. Vi ser ofte generelt på gamle hus at isolasjon blir brukt uansett planlagt bruk. De fleste tenker at det kan være godt å ha, og det er energisparende.

Det kan fort få store konsekvenser for bygningsfysikken dersom det ikke står varme på i huset kontinuerlig.

Energisparing i gamle hus er derfor et tveegga sverd som må planlegges godt og bør drøftes med kompetente fagfolk før man gjør velmenende tiltak.

Hentet fra Byggmesteren, les original artikkelen her.
 
rateskader-pa-kledning-foto-ove-losnegard 747x420
Råtesoppen hadde ødelagt deler av kledningen. (Foto: Ove Losnegård)

alle-kledning-ble-fjernet-foto-ove-losnegard 747x420
All kledning ble fjernet for å kontrollere skader og fjerne gammel isolasjon. (Foto: Ove Losnegård)

fjerning-av-kledning-for-a-avdekke-konstruksjonen-foto-ove-losnegard 747x420
Luftesjikten bak kledningen var ikke tilstrekkelig. Vindtettingen bulet ut og hindret fuktighet fra å ventilere bort. (Foto: Ove Losnegård)

20130214ovelosnegaard
Ove Losnegård er utdanna trebåtbyggjar og har i 30 år arbeidd med restaurering av hus og båtar, mest kystens bygningar. Han byggjer også nye grindehus, Han har hatt tillitsverv i Fartøyvernforeininga og Fortidsminneforeininga, og arbeider for å utvikle eit bygningsvernsenter på kysten av Sogn og Fjordane.

rester-av-innblasingen-fra-1960-tallet-foto-ove-losnegard 747x420
Rester fra innblåsingen som ble utført på 1960-tallet. (Foto: Ove Losnegård)

veggen-heller-ut-i-overkant-og-derfor-mindre-isolasjon-her-foto-ove-losnegard 750x1333
Veggen heller ut i overkant. Stenderverket går mot null. (Foto: Ove Losnegård)

nye-asfaltplater-og-30-mm-utlekting-foto-ove-losnegard 750x1333
Montering av asfaltplater. Disse er trukket noe inn på stenderverkef sikre tilstrekkelig lufting mellom plater og kledning. (Foto: Ove Losnegård)

ferdig-arbeide-bak-foto-ove-losnegard 747x420
Abeidet ble ferdig sommeren 2016. (Foto: Ove Losnegård)