Varmekapasitet er et uttrykk for den treghet et materiale har mot å endre temperatur. Spesifikk varmekapasitet angir nødvendig energimengde som skal til for å varme opp 1 kg materiale med 1 K (1 grad C). På samme måte angir spesifikk varmekapasitet hvor mye varme som avgis når materialet avkjøles. Dette kan uttrykkes som magasinerende egenskap.

Et tungt bygningsmateriale som laftet tømmer, massivt tre, betong eller murstein kan magasinere store mengder energi og varmemengder fra soloppvarming slik at oppvarmingen innomhus ikke blir plagsom på dagtid.

Når nattetemperaturen synker vil den magasinerte varmen i konstruksjonene også avgis innover, og medføre at innetemperaturen ikke synker vesentlig. Dette er velkjent fra sydlige strøk der man bygger hus av tunge, massive materialer for å holde den sterke solvarmen ute, for så å dra nytte av den magasinerte varmen når nattetemperaturen synker.



DOKUMENTERT VARMELAGRINGSKAPASITET

EKSEMPEL FASESKIFT ISOCELL CELLULOSEISOLASJON